Frustrerende snufsing etter forkjølelse

Så flott at du har sjekket opp snufse-problematikken med lege. Da kan man trolig utelukke fysiske årsaker til situasjonen, og knytte det opp mot uvane, slik som legen mente. Dette gjør dog ikke frustrasjonen hos dere mindre. 

Du beskriver at handlingen fremstår ubevisst, -at dere har forsøkt, men at snufsingen bare blir verre. Dette høres slitsomt ut. Noen mennesker har en overfølsomhet på enkelte lyder. ofte menneskeskapte og repeterende lyder. Dette kalles misofoni (les mer her). Uavhengig om dette er tilfelle i deres familie, ettersom snufsingen kun har pågått i 4 uker, så er det tydelig at snufsingen både irriterer og bekymrer dere. 

Det må også være svært ubehagelig for 6-åringen å kjenne at han skaper så stor irritasjon for familien; de viktigste menneskene i hans liv! Kan det hende at akkurat denne opplevelsen har skapt et ekstra stressmoment for ham, og at snufsingen derav har blitt en ubevisst stress-reaksjon?

Når våre barn har ubevisste eller bevisste atferdsmønster som irriterer, frustrerer og provoserer oss som omsorgspersoner - blir det ekstra viktig å beholde roen, eller gjenopprette roen i oss selv. Hvis ikke risikerer vi ubevisst at barnet opplever seg avvist. Noe som skaper uro og utrygghet i relasjonen. Hvis slike samspillsmønster får vare over tid, vil det påvirke tilknytningen mellom dere og barnet. 

Barn trenger å bli møtt med forståelse og kjenne seg elsket ubetinget. Da krever det ofte at vi må legge til side våre egne følelser og behov, for å kunne berolige barnet og gi god omsorg. Dette er viktig, men krever at dere er i stand til å tåle snufsingen. Det er viktig at han skal slippe å skamme seg. -At dere snakker med ham og forteller at dere skjønner at han ikke gjør dette med vilje og at det derfor er vanskelig for ham å slutte. Skam kan gjøre ham mer stresset og øke problemet. Likeledes kjefting og kritikk. 

Ignorering av lyden, over lengre tid, vil kunne være en respons å anbefale til tross for at dere allerede har prøvd. Da blir egen stressmestring det som må håndteres først. Ignorering av snufsing vil kanskje tilsi at dere må tilføre en avledning for deres egen irritasjon.  Konkrete aktiviteter som dere begge kan ha glede av kan være lurt. Noe som fenger deres oppmerksomhet mer enn snufselyden, og som kan fungere som en avledning for deres eget respons system. 

Eller sagt på en annen måte; dersom man snur situasjonen med at det ikke er snufsingen som er problemet, men vår irritasjon over den. Det kan gjøre noe med opplevelsen og redusere barnets følelse av ansvar og stress. Det løser ikke situasjonen, men kan være til hjelp i å komme videre fra dagens frustrasjonsnivå. 

Det kan også være nyttig å ha en bevisst tilnærming på at "nå skal vi ha det fint sammen", uavhengig av gjøremål. Da må man stålsette seg for det som irriterer, i deres tilfelle; snufsingen. Å ha det fint skapes i all hovedsak av atmosfæren og stemningen som oppstår i samspillet. Ordene våre blir underordnet, da stemningen preger våre følelser og opplevelser mer enn det sagte ord. Man kan gjerne si at vi skal kose oss, jeg elsker deg o.l. Men dersom barnet kjenner at dette ikke samsvarer med stemningen som oppstår mellom dere, så har ordene minimal verdi. Derfor blir vår håndtering av egen irritasjon viktig. 

Vi vil ønske dere alle lykke til!

Med vennlig hilsen,